Før i tiden hadde en konge (kral) nesten all makt (güç).
Kongen var statsoverhode (devlet başkanı).
Et statsoverhode er den øverste lederen i et land.
Vanlige folk (halk) hadde lite å si.
På 1700-tallet kom det nye ideer.
Denne tiden heter opplysningstiden (Aydınlanma Çağı).
Tenkerne (düşünürler) sa: Alle mennesker har rettigheter (haklar).
Alle skal ha frihet (özgürlük).
En av tenkerne het Charles Montesquieu.
Han kom fra Frankrike.
Han var redd for at én person skulle få for mye makt.
Da kan makten bli misbrukt.
Det kan føre til korrupsjon (yolsuzluk).
Korrupsjon er når noen bruker makt for å få penger eller fordeler selv.
Montesquieu foreslo maktfordelingsprinsippet (güçler ayrılığı ilkesi).
Makten skal deles i tre:
Tenkerne sa også: Makten kommer fra folket.
Dette heter folkesuverenitetsprinsippet (halk egemenliği ilkesi).
Det er grunnlaget for demokrati (demokrasi).
I et demokrati bestemmer folket gjennom valg (seçim).
Ideene førte til revolusjoner (devrimler).
I 1789 gjorde folket i Frankrike opprør (isyan) mot kongen.
Folket valgte representanter til nasjonalforsamlinger (ulusal meclisler).
En nasjonalforsamling er en forsamling med folkevalgte som lager lover for landet.
Norge fikk grunnloven (anayasa) i 1814.
Norge har en konge som statsoverhode.
Men folket styrer gjennom valg.
Fra 1884 har Norge parlamentarisme (parlamenter sistem).
Det betyr at regjeringen (hükümet) må ha støtte fra flertallet på Stortinget (parlamento).
Mister regjeringen støtten, må den gå av.
Regjeringen har mange departementer (bakanlıklar).
Hvert departement har ansvar for ett område, for eksempel skole eller helse.
Hvert år lager regjeringen et forslag til statsbudsjett (devlet bütçesi).
Det er en plan for hvor mye penger staten skal få inn og bruke.
Stortinget bestemmer.
Stortinget, regjeringen og domstolene er viktige institusjoner (kurumlar).
En institusjon er en viktig organisasjon i samfunnet.
Den har faste oppgaver og regler.
Mediene (medya) kalles den fjerde statsmakt (dördüncü kuvvet).
De følger med på de tre andre maktene.
De forteller folk hva som skjer.
Demokrati finnes også nær oss.
Lokaldemokrati (yerel demokrasi) betyr at folk velger politikere i kommunen (belediye).
Noen områder har autonomi (özerklik).
Autonomi betyr selvstyre. Området kan bestemme over noen av sine egne saker.
I et demokrati har alle voksne borgere (vatandaşlar) allmenn stemmerett (genel oy hakkı).
Det betyr at de kan stemme (oy vermek) ved valg.
I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913.
Nye ord: demokrati, Charles Montesquieu, maktfordelingsprinsippet, lovgivende makt, dømmende makt, utøvende makt, statsoverhode, korrupsjon, opplysningstiden, institusjoner, nasjonalforsamlinger, statsbudsjett, regjering, departement, parlamentarisme, lokaldemokrati, autonomi, den fjerde statsmakt, allmenn stemmerett, folkesuverenitetsprinsippet.