Før i tiden hadde kongen all makt.
Kongen fikk hjelp av adelen.
Adelen var rike familier med mye makt.
Vanlige folk hadde lite makt.
De hadde fĂĄ rettigheter.
En rettighet er noe du har lov til, for eksempel frihet.
PĂĄ 1700-tallet kom det mange nye ideer.
Denne tiden heter opplysningstiden.
Folk begynte ĂĄ tenke selv.
De ville ha frihet.
De ville ha rettigheter for alle.
En tenker het Montesquieu.
Han sa: Makten skal deles.
Det kalles maktfordeling.
Da fĂĄr ingen for mye makt alene.
Mange sa: Makten skal komme fra folket.
Det kalles folkesuverenitet.
Alle skal fĂĄ si det de mener.
Det kalles ytringsfrihet.
Ingen skal forby bøker og aviser.
Å forby bøker og aviser kalles sensur. Det er galt.
I 1789 startet den franske revolusjonen.
En revolusjon er et stort opprør.
Folket i Frankrike ville ikke ha kongen lenger.
De ville ha frihet og rettigheter for alle.
I dag har mange land demokrati.
Demokrati betyr: Folket velger hvem som skal styre landet.
Det skjer gjennom valg.
Norge fikk sin grunnlov i 1814.
Grunnloven er de viktigste lovene i Norge.
Grunnloven har ideer fra opplysningstiden.
Nye ord: opplysningstid, frihet, rettigheter, revolusjon, demokrati, maktfordeling, folkesuverenitet, ytringsfrihet, sensur, grunnlov.
Opplysningstiden var pĂĄ . Folk ville ha mer og rettigheter. Mange tenkere sa: Makten skal komme fra . Den franske revolusjonen startet i .
| Riktig | Galt | |
|---|---|---|
| Før hadde kongen all makten. | ||
| Opplysningstiden handlet bare om mat og klær. | ||
| Folket i Frankrike gjorde opprør mot kongen. | ||
| Demokrati betyr at bare Ă©n person bestemmer. | ||
| Norges grunnlov har ideer fra opplysningstiden. |